Klima og natur

Å løyse klimakrisa og stanse nedbygging av natur er avgjerande for livsgrunnlaget på jorda. Rapportane frå Klimapanelet og Naturpanelet må liggje til grunn for løysingane våre. Vi må ta fylket gjennom eit rettferdig, grønt skifte og stoppe nedbygging av naturen.

For oss i SV går klima- og naturspørsmåla hand i hand. Klimatiltak og omstilling til fornybar energi skal ikkje gå utover natur og miljø. Nøkkelen til store klimakutt er å redusere og effektivisere energiforbruket, erstatte fossil energi med fornybar energi i alle delar av samfunnet, få bukt med overforbruket og binde meir karbon i naturen. Vi treng ein sirkulær økonomi.

Arealendringar er den største trugselen mot tap av naturmangfald, også i Møre og Romsdal. Verneverdig natur både til land og til havs er under press. Dei sårbare havområda utanfor mørekysten treng varig vern, og forvaltning av naturressursane må skje innanfor naturen sine tolegrenser.

Klima, energi og sirkulær økonomi

Møre og Romsdal fylkeskommune har allereie sett seg høge mål om å vere berekraftfylke nummer ein, og skal vere klimanøytralt innan 2030. Fylket skal ha ein leiande posisjon i utviklinga av ein grøn, sirkulær økonomi med høg grad av gjenbruk og god avfallshandtering. Dette må følgjast opp med konkret handling.

Fylkeskommunen må bidra til at det grøne skiftet skyt fart i vårt fylke. Vi vil stille strenge krav til nullutslepp, energisparing, berekraft og gjenvinning, anten det gjeld kontraktar og anbod, transport, ferjer og kollektivtilbod, vegar og infrastruktur, bygningsmasse eller drift og vedlikehald. Vi må redusere klimafotavtrykket og det materielle ressursforbruket ved å satse på sirkulære løysingar. Fylkeskommunen må gå føre og ta med seg både innbyggjarar, kommunar og næringsliv på omstillinga. Vi må også ruste oss for dei klimaendringane som allereie er her, og tilpasse oss eit villare vêr.

SV vil:

• Følgje opp målet om klimanøytralitet innan 2030 med konkrete handlingsplanar
• Vidareføre tilbodet om gratis energirådgjeving til alle husstandar i fylket
• Følgje opp Fylkesstrategi for miljø, klima og energi 2023-2026 slik at tiltaka vert innarbeidd i budsjett og økonomiplan
• Investere i solceller på fylkeskommunale bygg, auke graden av energisparing og fornybar energiproduksjon
• Intensivere satsinga på Enøk og energisparetiltak på alle område
• Prioritere godt vedlikehald og sørge for berekraftig renovering og gjenbruk av fylkeskommunale bygg. Vi vil gjennomføre berekraftsanalyser og stille strengare klimakrav enn dei nasjonale minimumskrava
• Krevje sirkulære innkjøp, betre ressursutnytting og mindre sløsing med ressursar. Grad av berekraftige materialar, ombruk, reparasjon og resirkulering må kraftig op
• Forsterke krava til klima, miljø og energieffektivitet i alle fylkeskommunale innkjøp og anbodskonkurransar
• Omstille til ein fossilfri køyretøy- og maskinpark i fylkeskommunen, og til utsleppsfrie byggje- og anleggsplassar
• Intensivere overgangen til nullutslepp i kollektiv- og ferjetrafikken gjennom å stille strenge miljøkrav for ruter med buss, ferje og hurtigbåt
• Leggje til rette for ladeinfrastruktur ved fylkeskommunale arbeidsplassar
• Arbeide for at all fornybar energi som legg beslag på felles naturressursar skal leggjast under demokratisk eigarskap
• Modernisere gamle vasskraftverk framfor nye vasskraftutbyggingar, og avslå utbyggingar i verna vassdrag
• Støtte utvikling og utbygging av flytande havvind berre på vilkår av at det ikkje kjem i konflikt med natur- og fugleliv, artsmangfald og fiske
• Aktivt søkje midlar som «Klimasats» for å kutte klimagassutslepp, saman med kommunar og næringsliv
• Stimulere kommunar og verksemder til miljøsertifisering og til å delta i nettverksarbeidet «Klimapartnere» for grøn omstilling i næringslivet
• At alle fylkeskommunale reiser skjer kollektivt eller med 0-utsleppskøyretøy, og at møtetidspunkt vert tilpassa kollektivreisande
• Auke løyvingane til flaum- og skredsikring og ta initiativ til planar for korleis vi kan førebu oss på meir ekstremvêr
• Unngå arealendringar som reduserer naturen si eiga førebyggande evne, og kartlegge og bevare intakt natur som tek opp mykje karbon, som myrområde
• Heve standarden ved nye bygg og infrastruktur for å tole auka påkjenning som følgje av klimaendringar og ekstremvêr

Natur og miljøvern

Å bevare naturmangfaldet og naturen si evne til å ta opp klimagassar er avgjerande for å kunne handtere klimaendringane. FNs naturpanel har sett som mål at 30 prosent av verdas natur må vernast. Vi må sikre naturmangfaldet gjennom meir vern, stoppe øydelegging av naturen og restaurere øydelagt natur. Mørebankane er vår regnskog, og korallreva langs kysten må vernast mot oljeboring. Vi treng meir kunnskap om fiskeressursane og det sårbare livet i havet før vi kan vurdere å opne for nye, havbaserte næringar.

Vi treng ein tydeleg arealpolitikk som set naturen sine tolegrenser over kortsiktig profitt. SV seier nei til vindkraft i urørt natur, og vil bremse vidare hytteutbygging, motorvegutbygging og anna inngripande og arealkrevjande verksemd i urørt natur. Vi vil sørgje for å kartleggje naturmangfaldet betre, og oppdatert kunnskap må liggje til grunn for arealbruken. Kulturlandskap, dyrka og dyrkbar jord treng også eit sterkare vern for å produsere god, trygg og kortreist mat, forankra i landskap og naturressursar.

SV vil:

• Verne Mørebankane og oljeblokkane nær Smøla for oljeutvinning
• Ha ei føre var-haldning, og stille strenge krav til kartlegging og utgreiing, når det kjem til å tillate nye næringar til havs, som flytande havvind og mineralutvinning. Øko-system og fornybare fiskeressursar må ha forrang
• Sikre betre kartlegging av natur og biologisk mangfald
• Stoppe nedbygging av natur og dyrka jord
• Halde på prinsippet om arealnøytralitet for å stanse naturtapet. Heller enn å byggje ned stadig meir urørt natur, må vi nytte betre det arealet som allereie er omdisponert
• Få på plass ein nasjonal handlingsplan for sjøfugl
• Iverksette tiltak for å bevare raudlista artar, og skjerpe tiltaka for å hindre spreiing av svartelista artar i vårt fylke
• Sikre at verna vassdrag forblir verna
• Seie nei til vidare utbygging av storskala vindkraft på land i Møre og Romsdal
• Støtte initiativ for fleire nasjonalparkar og landskapsvernområde i fylket, og støtte vern av viktige samanhengande naturområde frå fjøre til fjell
• Arbeide for strengare retningslinjer for hyttebygging nær nasjonalparkar, verneområde og viktige naturområde slik at omsyn til urørt natur og villrein veg tyngre enn i dag
• Seie nei til nasjonalt giftdeponi på Rausand i Molde kommune. Risiko for utslepp av miljøgifter til naturen er for høg
• Jobbe aktivt mot utbygging av Bolgneset og sørge for å bevare naturen og artsmangfaldet i dette området på Frei i Kristiansund
• Seie nei til planane om gondol på Sulafjellet, som vil byggje ned urørt natur
• Styrkje dei viktige kunnskaps- og forskingsinstitusjonane vi har i fylket innanfor miljø og landbruk, som Runde Miljøsenter, NORSØK og NIBIO Tingvoll
• Vidareutvikle Runde miljøsenter til eit senter for kystøkologi med fast basisløyving på statsbudsjettet
• Halde fram den fylkeskommunale støtta til Skjærgårdstjenesten Møre og Romsdal, ein viktig aktør i kampen mot marin forsøpling
• Fase ut unødvendig eingongsplast
• Foreslå at fylkeskommunen ikkje prioriterer spelemidlar til banar og nærmiljøanlegg med laust plasthaldig granulat.
• Vurdere ei eiga støtteordning for organiserte ryddetiltak av naturområde, elvebreidder, strender, vatn, fjordar og hav for frivillige aktørar og kommunar