Forrige torsdag vedtok bystyret at tomta bak kirken i sin helhet skal selges direkte til IKEA. Nå kommer altså IKEA til Ålesund. Skal man tro alle spådommene og argumentene som kom fram i bystyredebatten, er det ikke måte på hvor positivt det er at IKEA kommer til Moa. Man fikk følelsen av at Ålesund ikke hadde overlevd som by, dersom ikke møbelgiganten hadde fått etablere seg.
Saken hadde to innstillinger. Om vi skal selge direkte til IKEA eller om den såkalte IKEA-tomta skulle ut på det åpne markedet og selges til høystbydende. Men hvor ble det av den store IKEA debatten? I bystyret har vi ikke på noe tidspunkt diskutert om området er egnet for en så stor nyetablering som IKEA er. Vi har ikke diskutert konsekvensene av at IKEA etablerer seg på Moa. I dag er området regulert for sentrumsformål. Det kan være forretning, kontor, idrettsanlegg, administrasjon, tjenesteyting, kulturanlegg eller bevertning. Mulighetene er altså mange. Vi kunne også regulert til å bygge boliger dersom det var ønskelig. Det er bystyret som bestemmer hva arealet i kommunen skal brukes til, ikke store kommersielle aktører.
Etter min mening har det her foregått en snikIKEAisering. Plutselig dreide saken seg om hvordan vi skal selge til IKEA, ikke om vi skal selge. Det burde derfor vært en tredje innstilling fra rådmannen. Nemlig å ikke selge tomten til IKEA eller høystbydende. Vi burde først diskutert hva området er egnet til, deretter diskutert hvem som eventuelt skulle få kjøpe. Byutviklingsperspektivet har nærmest vært fraværende i denne saken.
Jeg har ikke noe personlig imot IKEA, og jeg ser at en etablering av IKEA i Ålesund kan ha gode kortsiktige ringvirkninger. Vi får gode inntekter til en slunken kommunekasse og vi vil få etablert en del arbeidsplasser.
Det er når det gjelder de langsiktige konsekvensene jeg er bekymret. Etableringen av en så stor aktør som IKEA er nemlig like mye byutviklingspolitikk som næringspolitikk. Den vil gjøre noe med handelen på Moa og i sentrum. Jeg er redd for et IKEA på Moa vil føre til at det blir enda vanskeligere å skape «liv i byen» slik alle snakker om. Jeg tror ikke det er noen fordel for Ålesund sentrum at IKEA kommer på Moa, snarere tvert imot. For mange blir IKEA på Moa nok en grunn til å ikke dra til sentrum.
I debatten i bystyre var det noen som hevdet at IKEA på Moa også var god miljøpolitikk. IKEA hevder de er opptatt av miljøet at det er viktig med gode kollektivløsninger der de skal etablere seg. Alle skjønner at kundene på IKEA i all hovedsak kommer til å bruke bil. Ihvertfall i en by hvor kollektivandelen for tiden er på et lavmål. Ekstra betegnende er at både IKEA og flertallet i bystyret ikke ønsker å ta hensyn til en eventuell framtidig stasjon for lyntog.
Jeg synes også det er beklagelig at Sportsklubben Herd ikke får mulighet til å utvide anleggene sine. Det lover ikke bra når IKEA ikke engang vil ha et møte med Herd. Skal vi la kommersielle interesser styre så mye?
På bakgrunn av byutviklingsperspektivet fremmet Leif Hovde (Krf) og undertegnede forslag om å ikke selge tomta til IKEA. Vi ville at det skulle utformes en helhetlig plan for området før eventuelt salg. Forslaget fikk dessverre bare tre stemmer.
Dette er Anders Lindbeck, kommunestyrerepresentant i Ålesund, sin spalte fra avisen, Nytt i uka. Innlegget sto på trykk i okober.